Det Norske Akademis Ordbok

"på rygg"

20 treff

  • rapp

    substantiv ryggsekk ...
  • ringhai

    substantiv hågjel ...
  • piggskate

    substantiv bruskfisk i skatefamilien med tallrike pigger på rygg og hale vitenskapelig navn Raja clavata ...
  • skilsmissegrunn

    substantiv grunn til å ta ut skilsmisse ...
  • stålrørsmøbel

    substantiv møbel konstruert av stålrør, særlig kjent fra funksjonalistisk design ...
  • kure

    verb gjennomgå kur, behandle sykdom med kur, behandle hår med hårkur ...
  • lyr

    substantiv lys fisk i torskefamilien med gulaktige tegninger på rygg og buk, buet sidelinje og fremspringende underkjeve vitenskapelig navn Pollachius pollachius ...
  • misjonærstilling

    substantiv samleiestilling, hvor kvinnen ligger på ryggen med mannen oppå ...
  • blondine

    substantiv lyshåret eller lyslett kvinne, jf. brunette, lyshåret eller lyslett kvinne som er vakker, men mindre oppvakt jf. blondinevits ...
  • snorksove

    verb sove (tungt, dypt) med snorkende lyd ...
  • helsebot

    substantiv helsebringende middel, virkning ...
  • skreppe

    substantiv skinnsekk, lærveske til å bære i rem over skulderen eller med to remmer som en ryggsekk, jf. ryggsekk, dame, teine på kvern ...
  • gorilla

    substantiv stor primat med svart til brungrå pels, spisse hjørnetenner og lange armer, vitenskapelig navn Gorilla gorilla, brutal eller brutalt utseende mann (især brukt om l...
  • mare

    substantiv overnaturlig kvinnelig vesen som plager sovende ved å sette seg knugende på deres bryst, plagsom kvinne jf. mareritt, mareritt, tung ryggsekk eller meis, flyvende mare ...
  • snork

    substantiv snorking, enkelt snorkende lyd prustende lyd (fra dyr), ...
  • skutte

    verb gjøre rykninger med skuldrene eller (over)kroppen (pga. kulde, ubehag e.l.), riste, skake, vri på (rygg, kropp), ved bevegelser med overkropp og armer skyve, trekke (fra...
  • kjøl

    substantiv konstruksjonsdel langs midtlinjen av et fartøys bunn (som på seilfartøy gir vektstabilitet), skip jf. stangkjøl, platekjøl, senkekjøl, il, la...
  • lande

    verb føre i land, oppnå, avslutte eller sikre seg (etter langvarig strev) legge til land, komme fra luften og ned på landjorden, havoverflaten e.l., bringe (fly e.l.) n...
  • synke

    verb (av sin egen tyngde) sige, gli ned, nedover (i noe), ikke (lenger) holde seg flytende (og gå til bunns), gå ned (og forsvinne bak horisonten), forsvinne, senke seg, (langs...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt