Det Norske Akademis Ordbok

blondine

blondine 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; blondinen, blondiner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blondinen
ubestemt form flertall
blondiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blåndi:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra eldre fransk blondine; feminin diminutiv av blond; se blond
BETYDNING OG BRUK
1 
lyshåret eller lyslett kvinne
 | jf. brunette
SITATER
  • de mørkebrune lokkers fylde, der bølged paa blondinens hud
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 239)
  • et par tyggegummityggende falske blondiner i attenårsalderen
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)
     | med bleket hår
  • [en] solbrun blondine med balkongfront og bar midje
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
2 
spøkefullt, nedsettende
 lyshåret eller lyslett kvinne som er vakker, men mindre oppvakt
 | jf. blondinevits
SITAT
  • [Elise tenkte] hvor latterlig hun virket – liggende på rygg i kontorstolen med alt håret foran fjeset og bena sparkende i været, som en tåpelig blondine i en filmkomedie fra sekstitallet
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)