Det Norske Akademis Ordbok

"på enden"

22 treff

  • sjauerknop

    substantiv knop, knute som legges på enden av tau med dets kordeler for at det ikke skal slå seg opp, eller på enden av taljerep som stoppeknop ...
  • kronetakling

    substantiv krone lagt på enden av et tau (istedenfor vanlig takling) ...
  • sprøyterør

    substantiv rør av metall på enden av sprøyteslange, rørledning langs skipsdekk som kan settes i forbindelse med sprøyteslange ...
  • stoppeknop

    substantiv knop som stopper et rep fra å løpe ut, knop slått på (enden av) et taljerep for å stoppe løperen fra å løpe ut av blokkskiven jf. s...
  • doppsko

    substantiv metallhylse (til å sette) på enden av en stokk e.l. for å beskytte mot slitasje ...
  • spillnokk

    substantiv kubbe, valse på enden av hovedakselen i spill eller vinsj jf. nokkspill ...
  • duskelue

    substantiv lue med dusk, norsk studentlue ...
  • mikrobølgehode

    substantiv hode på enden av armen i en parabolantenne, som samler, forsterker og konverterer signalene fra satellitt til den digitale mottageren ...
  • skeis

    substantiv liten fisk av tinn, brukt som fiskeredskap jf. sluk ...
  • winglet

    substantiv oppoverbøyd vingetupp som sitter på enden av hovedvingen på moderne passasjerfly og seilfly, montert for å gi bedre ytelse (vingespennet forlenges og vingen f...
  • kattekuk

    substantiv tautamp som er flettet tilbake på tauet ...
  • kost

    substantiv redskap (med børste på enden av et skaft) brukt til å feie eller stryke noe utover med, jf. feiekost, barberkost, malerkost, sminkekost, pensel, lime, stake (med e...
  • eselhode

    substantiv hode (som) på et esel, svært jernbeslag om mastetopp eller om toppenden av nedre del av mast og fotenden av den øvre for å holde delene sammen, forsynt med &...
  • fate

    verb gripe, fenge ...
  • spyd

    substantiv kastevåpen eller støtvåpen, med en odd (av ben, stein, metall) på enden av et (tre)skaft, brukt hovedsakelig i eldre tid, i krig eller på jakt eller fis...
  • stuke

    verb trykke, presse (metallstykke) sammen ved å støte det mot noe eller klemme det slik at det blir kortere eller mindre, jf. oppstuke, støte, butte (imot), forstue j...
  • drue

    substantiv bær av vinranke, vin fremstilt av druer, knapp eller hank anbrakt på bunnstykket av en forladekanon, kule på enden av en ankerstokk av jern ...
  • fatter

    substantiv far jf. mutter ...
  • bende

    verb bøye i bue, i spenn, (med muskelkraft) legge trykk på enden av stokk e.l. for å oppnå spennkraft, sprenge (på) binde, feste med bendsel ...
  • kopp

    substantiv mindre kar, beholder, skål, bolle av tre, porselen, plast e.l. til å oppbevare noe i lite drikkekar (med hank) av stentøy, porselen, plast e.l., kopp med innhold, d...
  • ende

    substantiv linje, flate eller punkt (og nærmeste stykke) som avgrenser noe i dets lengderetning, en(hver) av de (to) ytterste (og smaleste) delene av noe, bakdel, tau, især kort styk...
  • tamp

    substantiv (ytterste) ende av tau, trosse, kjetting, kort, løst stykke tau, del av tau (regnet fra enden av) slag, bank (egentlig av tauende), ende, avlang klump eller stykke, rå...

Viser treff 1 til 22 av 22 totalt