ost substantiv BØYNINGen; osten, oster genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall osten ubestemt form flertall oster UTTALE[ost] ETYMOLOGI av norrønt ostr; jf. verbet yste BETYDNING OG BRUK 1 fast masse som skiller seg ut fra melk ved oppvarming ; ostestoff 2 næringsmiddel brukt bl.a. som pålegg på brød og fremstilt enten ved løyping, gjæring og pressing av melkens kasein eller ved innkoking av myse | jf. geitost, mysost EKSEMPLER yste ost brødskive med ost og skinke kjøpe et stykke ost SITATER angoragedens ost (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 154) skjær pent af osten (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 25 1918)
