Det Norske Akademis Ordbok

oppklarning

oppklarning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppklarningen, oppklarninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppklarningen
ubestemt form flertall
oppklarninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppklare, avledet med suffikset -ning eller til klarne opp med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
især om vær
 det at det lysner
; oppklaring
EKSEMPEL
  • oppklarning fra vest ventes