Det Norske Akademis Ordbok

eklærere

eklærere 
verb
MODERAT BOKMÅLeklærerte, eklærert, eklærering
preteritum
eklærerte
perfektum partisipp
eklærert
verbalsubstantiv
eklærering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eklære:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk éclairer, grunnbetydning 'kaste lys over'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 under fremrykning undersøke, speide ut terrenget (farvannet) foran egen styrke
; rekognosere