Det Norske Akademis Ordbok

omme

omme 
adverb
UTTALE[å`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av om etter mønster av ord som inne (til inn), ute (til ut)
BETYDNING OG BRUK
1 
om tid
 til ende
; forbi
SITATER
  • natten er omme og stjernerne slukkes
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 151)
  • skilles vi, er livet omme
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 160)
  • inden året er omme, [skal du] sidde som frue i min fædreneborg
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 154 1874)
  • da tiden var omme, kom fanden
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 143 1879)
  • når skal dette være omme?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 246)
  • jeg haaber at kunde bringe hende til brudeskammelen inden aaret er omme
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/16 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • [han] flyktet fra den kvelende hybelen og hjem til foreldrene sine når studieuken var omme
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
  • [Bjørneboe] tror han kan ha manuskriptet både ferdig og revidert før juli er omme, og boken bør ut i år
     (Tore Rem Født til frihet 156 2010)
2 
sjelden
 ferdig
; avsluttet
SITAT
  • men en dag er boken omme, nok et verk, hans muse værdig!
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 135 1925)