Det Norske Akademis Ordbok

også

også 
adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´s:å], i høyere stil [å´gså]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ok svá, av ok; se og og svá; se så
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
brukt i positive setninger (tilsvarende heller i negative)
1.1 
oftest etterstilt, brukt for å fremheve om det som er uttrykt ved et ord eller setningsledd at det kommer i tillegg til, i likhet med eller på samme måte som noe tidligere nevnt
 likeledes
; dessuten
1.1.1 
brukt sluttstilt med litt større trykk
1.1.2 
brukt trykklett og foranstilt det leddet som fremheves, dels for å betegne at det er uventet, påfallende eller uheldig
 endog
; selv
1.1.3 
i sammenligninger
2 
litterært, brukt trykksterkt, i innrømmelses- eller betingelsessetning for å påpeke at selv om det som er uttrykt i leddsetningen finner sted, har hovedsetningens innhold gyldighet
 endog
; selv
3 
brukt trykksterkt, foranstilt et ord eller setningsledd for å fremheve at det som uttrykkes ved dette stikker av fra annet av samme art, er påfallende, usedvanlig eller uheldig
4 
brukt trykklett (ofte sluttstilt) for å uttrykke at noe er en logisk følge eller en naturlig konsekvens av noe annet
 følgelig
; derfor
4.1 
brukt trykklett for å knytte en forklarende, nærmere presiserende setning til det foregående
 nemlig
; nettopp
5 
brukt især trykklett, i setning som oftest er innledet med men, for å gi en forklaring, unnskyldning e.l. på det foregående, eller innrømme riktigheten av det (med modifiserende forbehold)
 på den annen side
; til gjengjeld
5.1 
brukt trykklett i innrømmelsessetning for å fremheve at utsagnet tross alt har gyldighet (motsatt det man skulle vente)
5.2 
6 
dels ironisk, brukt trykklett og uthevende for å slå fast eller konstatere noe som man venter seg, vet e.l.
 virkelig
; sannelig
6.1 
brukt i utrop som gir uttrykk for forbauselse, tvil, ergrelse, harme e.l.
7 
mest muntlig, brukt til å innlede en hovedsetning som slutter seg nær til en foregående setning
 og så
8 
muntlig (og oppfattet som språkfeil), brukt som infinitivsmerke, ved videreføring av og = å; til dels skrevet og så
9 
muntlig, som konjunksjon
 og
1 
brukt i positive setninger (tilsvarende heller i negative)
1.1 
oftest etterstilt, brukt for å fremheve om det som er uttrykt ved et ord eller setningsledd at det kommer i tillegg til, i likhet med eller på samme måte som noe tidligere nevnt
 likeledes
; dessuten
 | jf. og
EKSEMPLER
  • han gav dem mat og litt penger også
  • er han dikter også?
SITATER
1.1.1 
brukt sluttstilt med litt større trykk
EKSEMPEL
  • frekk er han også
SITAT
  • løgner er du også!
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
1.1.2 
brukt trykklett og foranstilt det leddet som fremheves, dels for å betegne at det er uventet, påfallende eller uheldig
 endog
; selv
EKSEMPLER
  • ikke bare vi, men også dere vil føle tapet
  • også du, min sønn Brutus
     | etter Cæsars utrop et tu, Brute, fili mi da han ble myrdet
    ; selv du, min sønn Brutus (har sveket meg)
SITATER
  • og som fædres kamp har hævet det [dvs. Norge] af nød til sejr, ogsaa vi, naar det blir krævet, for dets fred slaar lejr
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 46)
  • da lo også skolemesteren
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 235)
  • tør De gi’n raa melk – aassaa naar’n er klein i maven sin da
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 65)
  • det er mulig det var slik også der
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
1.1.3 
i sammenligninger
UTTRYKK
så også
på samme måte (som noe(n) som er nevnt tidligere)
  • han tenkte at han hele sitt liv hadde gått omkring med en fornemmelse av at han var på nippet til å våkne, så også nå
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
således også
litterært
 på samme måte (som noe(n) som er nevnt tidligere
  • denne befriende jubel bærer gjennom hele første vers, og således også gjennom hele diktet
     (Egil A. Wyller Tidsproblemet hos Olaf Bull 39 1959)
2 
litterært, brukt trykksterkt, i innrømmelses- eller betingelsessetning for å påpeke at selv om det som er uttrykt i leddsetningen finner sted, har hovedsetningens innhold gyldighet
 endog
; selv
EKSEMPEL
  • om også alle svikter deg, vil jeg stå ved mitt ord
SITAT
3 
brukt trykksterkt, foranstilt et ord eller setningsledd for å fremheve at det som uttrykkes ved dette stikker av fra annet av samme art, er påfallende, usedvanlig eller uheldig
 | jf. og
EKSEMPEL
  • det var da også noe å le av
SITATER
  • også en omvændelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 141)
  • dette var nu ogsaa en kveld!
     (Thomas Krag Ada Wilde 199 1896)
  • ikke nogen mat til koner og barn, men øl har de raad til. Det er ogsaa en politik
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 220)
  • Else lo høit; dette var ogsaa nogen fremtoninger
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne V 83 1915)
  • Viking Kebab, det var da også et navn
     (Geir Grothen Her, sa hun LBK 2001)
4 
brukt trykklett (ofte sluttstilt) for å uttrykke at noe er en logisk følge eller en naturlig konsekvens av noe annet
 følgelig
; derfor
SITATER
4.1 
brukt trykklett for å knytte en forklarende, nærmere presiserende setning til det foregående
 nemlig
; nettopp
SITAT
5 
brukt især trykklett, i setning som oftest er innledet med men, for å gi en forklaring, unnskyldning e.l. på det foregående, eller innrømme riktigheten av det (med modifiserende forbehold)
 på den annen side
; til gjengjeld
SITATER
  • han var ikke som du og jeg, men vi er nu ogsaa sjelden kloke
     (Gabriel Scott Kilden 2 1918)
  • parken selv ligger forlatt og avblomstret. Men så er det også en mandagskveld langt ute i november
     (Arild Dahl Forskjønnelsen LBK 1999)
5.1 
brukt trykklett i innrømmelsessetning for å fremheve at utsagnet tross alt har gyldighet (motsatt det man skulle vente)
SITAT
  • [luften] kan nydes, om man også sidder i regelmessig arbejd med en bog
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 79 1873)
5.2 
UTTRYKK
eller også
i motsatt fall
  • Paulsen gjør haneben, eller ogsaa har han en skrue løs
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 416)
  • der kan være mangt og meget ualmindeligt ved forholdene; eller også kanske slet ingen ting
     (Henrik Ibsen En folkefiende 16 1882)
  • det er som om hun har diktet opp en grunn til at han dro. Eller også vet hun mer enn hun sier
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
6 
dels ironisk, brukt trykklett og uthevende for å slå fast eller konstatere noe som man venter seg, vet e.l.
 virkelig
; sannelig
 | jf. og
EKSEMPEL
  • det skulle da også bare mangle!
     | jf. mangle
SITATER
  • Fru Riis: «Det må være en inviklet sak.» Riis: «Det er det også.»
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 6 1883)
  • klage? klage? – Er det ogsaa ret? –
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 10)
  • De er da også så forbandet ræd, Aslaksen
     (Henrik Ibsen En folkefiende 97 1882)
  • nej men, snille Tomas, du er da også så uforsigtig i din mund
     (Henrik Ibsen En folkefiende 180 1882)
  • men nu skal jeg også spidse min pen imod dem, så den blir som en syl
     (Henrik Ibsen En folkefiende 212 1882)
  • at jeg ogsaa kan være slig mod hende!
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 14)
6.1 
brukt i utrop som gir uttrykk for forbauselse, tvil, ergrelse, harme e.l.
EKSEMPEL
  • pokker også!
SITATER
  • det er da ogsaa fanden at skulle holde selskab under saadanne omstændigheder
     (Alexander L. Kielland Fortuna 37 1884)
  • helvetes drittbelte – hver gang jeg skal ha av meg kjolen i en fei setter det seg fast - faen også!
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
7 
mest muntlig, brukt til å innlede en hovedsetning som slutter seg nær til en foregående setning
 og så
SITATER
  • jeg forsømmer ikke lettelig nogen morgenandagt i kirken. Også henregner jeg blodvidnerne til de udmærkede mennesker
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 107 1873)
  • ja, ogsaa gaar vi opom sjømandshjemmet
     (Vilhelm Krag Baldevin 125 1925)
8 
muntlig (og oppfattet som språkfeil), brukt som infinitivsmerke, ved videreføring av og = å; til dels skrevet og så
SITATER
  • fattigmand kan nok au ha lyst til og så prøve stasklærne
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 171 1917)
  • dem får læra seg til åsså passe seg
     (Torborg Nedreaas De varme hendene 199 1952)
9 
muntlig, som konjunksjon
 og
SITAT
  • vi sitter en kveld i sammens ute hos vårs, jeg også Isaksen også kona
     (Sfinx Sjales og andre 14 1916)