moralitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; moraliteten, moraliteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
moraliteten
ubestemt form flertall
moraliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[moralite:´t]
ETYMOLOGI
via fransk moralité, fra senlatin moralitas '(god) moral; etikk'; i denne
betydningen fra gammelfransk moralité i betydningen 'moralsk lærestykke'; jf. moral og suffikset -itet; jf. tysk Moralität, engelsk morality
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å være moralsk
; moralsk følelse, bevissthet
; moral
| motsatt immoralitet
EKSEMPLER
-
være blottet for moralitet
-
man har da en viss stolthet, en viss moralitet
SITATER
-
det gode vidnesbyrd om vore sjømænds moralitet
-
kjøbmand Møller var en mand, hvis moralitet senere kom i et temmelig tvetydigt lys(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 290)
-
frisind er omtrent præcist det samme som moralitet
-
Kant skiller mellom legalitet og moralitet
2
særlig litteraturhistorie
belærende, moraliserende drama fra senmiddelalderen med allegoriske figurer som representerer menneskets
dyder og laster
| jf. mysterium, mysteriespill
SITAT
-
mot slutten av middelalderen dukker moralitetene opp