Det Norske Akademis Ordbok

moralsk

moralsk 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLmoralsk
nøytrum
moralsk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mora:´lsk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av moral med suffikset -sk; jf. tysk moralisch
BETYDNING OG BRUK
som gjelder, har sammenheng med moral, eller som baserer seg på en vurdering etter moralens, etikkens krav
; etisk
EKSEMPLER
  • moralske grunnsetninger
  • moralske normer
  • det er moralsk forkastelig
  • moralsk forfall
  • moralsk støtte
  • ha moralske betenkeligheter
  • mangle moralsk holdning
  • ha, vise moralsk mot
  • en moralsk forpliktelse
  • være moralsk ansvarlig for noe
     | men ikke formelt, økonomisk ansvarlig
SITATER
  • forædrene havde ved sit eget gifte tabt den moralske magt, som her kanske kunde ha tvunget
  • det er ham, som har slappet den moralske sans her i egnen
     (Henrik Ibsen De unges forbund 103 1874)
  • det er en tilfredsstillelse for den moralske følelse
     (Henrik Ibsen De unges forbund 171 1874)
  • Deres uplettede moralske vandel
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 195 1877)
  • jeg hører jo til de moralsk fordærvede
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 34 1877)
  • uden moralsk autoritet kan jeg ikke styre og lede sagerne
     (Henrik Ibsen En folkefiende 70 1882)
  • det gir vort parti et stærkt moralsk rygstød, hver gang vi vinder en alvorlig, kristeligt sindet tilhænger
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 85 1886)
  • aviserne ere moralsk bestukne
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 140)
  • det var Tysklands pligt at gi sin moralske støtte til de tyske minoriteter, som er revet løs fra moderlandet
     (Morgenbladet 1927/255/4/2)
  • er Storbritannien moralsk isolert i Genf?
     (Morgenbladet 1927/283/1/4–6)
     | har det mistet de andre staters tillit og sympati
  • denne avtvungne innrømmelse [har] ingen historiske, moralske eller politiske konsekvenser
     (Arbeiderbladet 1927/240/3/1)
  • moralsk forargelse blandt dydens voktere over kameratekteskapene i Odda
     (Arbeiderbladet 1930/347/3/3–4)
  • for Sokrates var de moralske problemer ikke teoretiske spørsmål som det kunne være interessant å sjonglere med
     (Eiliv Skard Filosofien i oldtiden 74 1951)
  • evnen til moralsk handling
     (Torstein Harbo og Reidar Myhre Pedagogisk psykologi I (1972) 201)
  • eiendomsrett til natur har ikke bare en juridisk side, det har også en moralsk side. Det bør i større grad være slik at man som grunneier til natur og utmark ser seg som forvalter for etterkommere
     (Dag O. Hessen Natur 213 2008)
  • det stilles moralske krav til forskerne
     (Marit Dalen og Thomas Hylland Eriksen Folk 345 2012)
  • en identifikasjon av de moralsk relevante faktorene i saken
     (Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Etisk skjønn i forskning 33 2015)
UTTRYKK
moralsk seier
utgang, avslutning som selv om den ytre sett er utilfredsstillende eller kan regnes som nederlag, allikevel viser at man hadde rett, eller at ens sak eller synspunkt fortjener oppslutning
  • avisa ble dømt, rent juridisk, men vant en klar moralsk seier
     (Martin Gunnar Knutsen Mot strømmen 347 1983)
moralsk finale
i sportsjournalistikk
 kamp i turnering hvor de to konkurrentene som regnes som de beste, møter hverandre før finalen
  • slutstriden skulde … ha kommet til at staa mellem Uruguay og Brazilien, eller rettere sagt den moralske finalen (i tilfælde disse to lag hadde blit trukket sammen før finalen)
     (Adresseavisen 19.08.1924/7)
  • etter den moralske finalen tidligere på dagen ble det vanskelig å få gutta med på noen ellevill jubel etter finalen
     (Gudbrandsdølen Dagningen 18.08.2014/20)
1.1 
som stemmer med, følger moralen
EKSEMPLER
  • en moralsk livsførsel
  • leve moralsk
SITAT
om person, ofte med nedsettende betydning
 | jf. umoralsk
SITAT
som har som mål å innprente moral
; moraliserende
EKSEMPEL
  • publikum var blitt lei av moralske stykker
SITAT
  • [folk] finder en slig moralsk fortælling nedenunder i bladkælderen
     (Henrik Ibsen En folkefiende 104 1882)
som gjelder, har sammenheng med troppers (eller andre kjempende menneskers) moral (kampmot, seierstro) eller (i videre betydning) en gruppe menneskers tillit (til sine ledere), optimisme, foretaksomhetslyst e.l.
EKSEMPLER
  • troppenes moralske holdning
  • seieren hadde mere moralsk enn egentlig militær betydning
SITAT
  • med håndgranater ønsker vi å opnå en kraftig materiell og moralsk virkning i nærstrid
     (Birger Ljungberg Lærebok i infanterivåben 62 1932)