Det Norske Akademis Ordbok

"mistillit til"

12 treff

  • mistillit

    substantiv manglende tillit ...
  • mistillitsvotum

    substantiv en nasjonalforsamlings vedtak om å erklære mistillit til den sittende regjeringen (for dermed å tvinge den til å gå av), en forenings, forsamlings vedta...
  • bakkusfest

    substantiv fest for vinguden Bakkus, lystig drikkelag ...
  • tarmgass

    substantiv gass som dannes i (tykk)tarmen ...
  • troverdighetskløft

    substantiv tilbøyelighet til å tvile på (uttalelser fra) eller ha mistillit til en person, en (politisk) gruppering, en institusjon, e.l. jf. tillitskløft ...
  • diskreditere

    verb frata (noe(n)) troverdighet, anerkjennelse eller aktelse ...
  • anstendigvis

    adverb på en anstendig måte ...
  • sentralmakt

    substantiv sentralisert makt, Tyskland, Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria under første verdenskrig ...
  • insinuasjon

    substantiv (ærekrenkende) beskyldning eller mistenkeliggjøring som bare er antydet, insinuert, ikke bevist jf. innuendo ...
  • grunnfeste

    verb gjøre urokkelig (hos person, kultur, samfunn), urokkelig ...
  • bakkanal

    substantiv bakkusfest, løssluppen, vill fest ...
  • mistenke

    verb ha mistanke til (noe(n)), ha mistillit til (noe), tro (noe bestemt om noe(n)) ...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt