Det Norske Akademis Ordbok

sentralmakt

sentralmakt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd sentral
BETYDNING OG BRUK
1 
sentralisert makt
; sentral maktinstans, myndighet
SITATER
  • den våkne mistillit til sentralmakten som har preget engelsk politisk tenkning fra det 17. århundre
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 89 1958)
  • det var ingen sentralmakt som kunne garantere innbyggernes sikkerhet
     (Elsbeth Wessel Wien 65 1999)
  • når sentralmakten svekkes, tar sentripetalkreftene over
     (Elsbeth Wessel Wien 83 1999)
2 
i bestemt flertall
 
sentralmaktene
 Tyskland, Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria under første verdenskrig
SITAT
  • [Storbritannia] hadde gått inn i alliansen … med Frankrike og Russland for å dempe sentralmaktene Tyskland og Østerrike-Ungarn
     (Inger Merete Hobbelstad Årene med Elizabeth 20 2019)