MODERAT BOKMÅLdiskrediterte, diskreditert, diskreditering 
preteritum
diskrediterte
perfektum partisipp
diskreditert
verbalsubstantiv
diskreditering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
frata (noe(n)) troverdighet, anerkjennelse eller aktelse
; skape mistillit til
; bringe i vanry
SITATER
-
[det lyktes] ikke å diskreditere Dubček og identifisere ham med det nåværende regime(Dagbladet 1969/269/22/7)
-
næringslivets frie marked er ettertrykkelig diskreditert i løpet av de siste 10–15 åra
-
Stortinget som institusjon [ble] diskreditert for sin unnfallende holdning under riksrådsforhandlingene i 1940(Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
-
en stigmatiserende egenskap må være diskrediterende og overskygge andre egenskaper(Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Forskeres taushetsplikt og meldeplikt 39 2013)