Det Norske Akademis Ordbok

grunnfeste

grunnfeste 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av grunn og feste, grunnbetydning 'feste til grunnen, binde fast'
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre urokkelig (hos person, kultur, samfunn)
SITATER
  • De har grundfæstet en lykkelig illusion hos Deres søn
     (Henrik Ibsen Gengangere 79 1881)
  • noget, som med et slag grundfæsted Knut Strands stilling i bygden
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 358 1904)
  • refleksivt
     
    nu har skikken med det korte hår grunnfestet sig slik at den neppe i overskuelig fremtid vil forsvinne igjen
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 167 1933)
  • Piccolo Teatro [var] Italias uomstridt mest kjente scene; og berømmelsen ble utvidet og grunnfestet gjennom en rekke verdensomfattende turneer
     (Jens Bjørneboe Om teater 263 1978)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
grunnfestet
 urokkelig
; solid
SITATER
  • må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet
     (Ef 3,17)
  • den gamle, grundfæstede norske ærlighed
     (Henrik Ibsen De unges forbund 202 1874)
  • sandheden var grundfæstet
     (Alexander L. Kielland Fortuna 43 1884)
  • om person
     
    de var ikke saaledes grundfæstede de unge theologer som i hans tid
     (Alexander L. Kielland Sne 144 1886)
     | med hensyn til moral, religion
  • sympatien for Danmark var ennå så grunnfestet blant embetsmennene at Wergelands mot og fremsyn forekom som rene forræderiet
     (Yngvar Ustvedt Henrik Wergeland 33 1994)
  • en grunnfestet mistillit til de folkevalgte
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)