måte verb BØYNINGmåtet, måtet, måting preteritum måtet perfektum partisipp måtet verbalsubstantiv måting UTTALE[må:`tə] ETYMOLOGI fra middelnedertysk māten, til māte; se måte BETYDNING OG BRUK dialektalt måle til ; passe inn SITAT jeg maated [leketøyet] sammen og loved at lime det imorgen (Knut Hamsun Rosa 75 1908) | satte delene foreløpig sammen
