Det Norske Akademis Ordbok

lærling

lærling 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lærlingen, lærlinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lærlingen
ubestemt form flertall
lærlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[læ:`rliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Lehrling, til lehren 'lære'; jf. suffikset -ling
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 elev
; disippel
SITATER
  • en lærling står ikke over sin mester
     (Matt 10,24)
  • lærlinger ved visdoms-skolerne
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 10 1873)
  • min fordums lærling har en livssag at føre til sejr
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 190 1886)
2 
ung person som er i (håndverks)lære, eller i praksis gjennom yrkesfaglig utdanning
 | til forskjell fra svenn og mester; jf. snekkerlærling, murerlærling, journalistlærling
EKSEMPEL
  • jobbe som lærling
SITATER
  • [frisør]salongen der hun var lærling
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • snekkeren har en lærling med seg
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
3 
frimureri
 frimurer av første, laveste grad, trinn innenfor en losje