Det Norske Akademis Ordbok

svenn

svenn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; svennen, svenner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svennen
ubestemt form flertall
svenner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sven:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form svend (med norsk -nn), av gammeldansk swen, tilsvarer norrønt sveinn; se svein
BETYDNING OG BRUK
1 
håndverker som har gjennomgått læretiden (som lærling) og løst svennebrev
; fagarbeider i et håndverksfag som ikke er (selvstendig) mester
 | jf. sammensetninger som bakersvenn, skreddersvenn, urmakersvenn
SITATER
  • øktene var Kristian ofte inne i «feierbua», og svennene var for det meste hyggelige mot ham
     (Ingeborg Møller En av de første 80 1936)
  • staben i bakeriet besto av sjefen, Bartel Hugendubel, tre svenner og to læregutter
     (Odd Selmer Og verden var som ny 251 1992)
  • sagmestere og svennene deres skar opp tømmeret til bord
     (Jørgen Eliassen et al. Tidslinjer 1 + 2 227 2011)
2 
(ung) mann i underordnet stilling i handel eller lignende virksomhet
 | jf. butikksvenn