Det Norske Akademis Ordbok

svenn

svenn 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svennen, svenner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svennen
ubestemt form flertall
svenner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sven:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form svend (med norsk -nn), av gammeldansk swen, tilsvarer norrønt sveinn; se svein
BETYDNING OG BRUK
1 
håndverker som har gjennomgått læretiden (som lærling) og løst svennebrev
; fagarbeider i et håndverksfag som ikke er (selvstendig) mester
 | jf. sammensetninger som bakersvenn, skreddersvenn, urmakersvenn
SITAT
  • staben i bakeriet besto av sjefen, Bartel Hugendubel, tre svenner og to læregutter
     (Odd Selmer Og verden var som ny 251 1992)
1.1 
(ung) mann i underordnet stilling i handel eller lignende virksomhet
 | jf. butikksvenn
2 
i øvrige betydninger
 | se svein