Det Norske Akademis Ordbok

frimurer

frimurer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; frimureren, frimurere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
frimureren
ubestemt form flertall
frimurere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fri:´murər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Freimaurer, etter engelsk freemason, trolig opprinnelig 'fri (dvs. ikke laugsbundet) murer'
BETYDNING OG BRUK
medlem av en frimurerorden, en sammenslutning av menn som vil fremme medlemmenes moral og toleranse, og som er bundet av løfte om absolutt taushet om ordenens indre forhold
SITATER
  • frimurerne … hadde flere losjer i byen
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 120 1943)
  • frimurerne fører sine aner tilbake til håndverkerne som bygget kong Salomos tempel
     (Gunnar Staalesen Vikingskattens voktere 187 1994)