Det Norske Akademis Ordbok

-ling

-ling 
suffiks
BØYNINGen; -lingen, -linger
UTTALE[-liŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt -lingr, til dels diminutivsuffikset (jf. kylling); jf. også tysk -ling
BETYDNING OG BRUK
danner substantiver av diminutivkarakter
1.1 
person (som betraktes som liten, umoden e.l.)
EKSEMPEL
  • jypling, mannsling, pusling, svekling, yngling
1.2 
danner substantiver som betegner dyr
 mindre dyr, dyreunge
EKSEMPEL
  • elling, killing, kylling
1.3 
danner substantiver som betegner ting
EKSEMPEL
  • kavling, nødling
danner substantiver, personbetegnelser
2.1 
person som har en bestemt posisjon, rolle eller egenskap eller stammer fra, bor på et bestemt sted
EKSEMPEL
  • lillestrømling, særling, yndling, ætling
2.2 
person som har gjort, utført noe bestemt
EKSEMPEL
  • oppkomling, rømling
2.3 
avledet av tallord (eller adjektivet flere)
 ethvert av et bestemt antall søsken født ved samme fødsel
EKSEMPEL
  • femling, firling, flerling, trilling, tvilling