Det Norske Akademis Ordbok

lyrikk

lyrikk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lyrikken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lyrikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lyri´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk lyrique, substantivering av (poésie) lyrique; til lyre, da denne type (antikke) diktning opprinnelig ble sunget til lyreakkompagnement; jf. lyrisk og suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
1 
skjønnlitterær hovedsjanger som (fortettet) uttrykker følelser, stemninger, meninger, tanker e.l., og som gjerne er utformet med strukturerende elementer, ofte i form av forskjellige typer gjentagelser, som (mer eller mindre fast) rytme, rim, oppdeling i vers eller egenartet grafisk oppsett
; lyrisk diktning
; poesi
 | til forskjell fra epikk, drama; også til forskjell fra prosa; jf. dikt
EKSEMPLER
  • skrive lyrikk
  • lese lyrikk
  • romantisk, moderne lyrikk
  • tragiske elementer i en forfatters lyrikk
  • den norske dikteren Gunvor Hofmos lyrikk
  • lyrikk på prosa
     | jf. lyrisk prosa, prosalyrikk
SITATER
  • lyriken, subjektivitetens udtryk
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 45)
  • sagaen er et stort, koldt, afsluttet og indesluttet epos, i sit inderste væsen objektivt og fremmed for al lyrik
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 136)
  • dagens konkrete lyrikk
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 74 (1965))
  • det går [her] i et atskillig mer direkte og jordnært språk enn i [Bjørneboes] tidlige lyrikk, tydelig påvirket av Brecht
     (Tore Rem Født til frihet 177 2010)
2 
sjelden
 stemning, gemytt preget av følelsesfullhet
; lyrisk, stemningsbeveget, svulmende veltalenhet
 | jf. lyriker
SITAT
  • «den bergenske lyrik»
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug III 1883)
     | fra forfatters fortale