poesi
substantiv
UTTALE[po-esi:´]
ETYMOLOGI
fra latin poesis, fra gresk poiesis 'utarbeidelse, det å skape; poesi, dikt', verbalsubstantiv
til poiein 'gjøre; frembringe,
skape'; jf. tysk Poesie, fransk poésie; jf. poetisk
BETYDNING OG BRUK
1
lyrisk diktning (i bunden form)
; lyrikk
| til forskjell fra prosa
EKSEMPEL
-
poesi og prosa
SITATER
-
indblik i poesiens væsen
-
skal poesiens offerlund for snigmord ikke fredlyst være
-
han foretrakk dikt av den enklere typen, han satte ærlighet høyt, også i poesien(Vigdis Hjorth og Arild Linneberg Ubehaget i kulturen 146 1995)
1.1
foreldet eller om eldre forhold, mest
i flertall
lyrisk dikt
SITATER
-
jf. overskriften over en gruppe diktPoesier
-
folkelige poesier
-
[klerke]skikkelsen … som møter oss bl. a. i de latinske poesier som vanligvis tillegges Walter Map eller Mapes (1137–1208?)
-
Hanna kom til at Trines poesier var dypere i innhold, men ikke så lette og taktfaste som hennes egne
2
lyrisk, romantisk, poetisk følelse, stemning (formidlet
gjennom kunst)
SITATER
-
var Adam og hans efterkommere blevne i paradiset, havde livet været poesi(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 177 (1839) Jørgen Moe)
-
det er poesien og søta vennen i hende
2.1
især etter substantiv i genitiv
SITATER
-
der slagter de en elskovs poesi
-
den gamle vrantne onkel, som har tabt følelsen for livets poesi
-
herr von Moltke myrded kampens poesi
-
kunst blir aldri et filosofisk tema for den logiske empirismen … Den nye filosofiens poesi var snarere logikken