Det Norske Akademis Ordbok

rim

Likt stavede oppslagsord
rim 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; rimet, rim
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rimet
ubestemt form flertall
rim
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:m]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk rime, beslektet med rytme; jf. norrønt rím 'beregning', gammelengelsk rim 'tall'
BETYDNING OG BRUK
1 
metrikk
 lydlig overensstemmelse mellom slutten på to eller flere ord, stavelser, f.eks. skap – tap, hygge – brygge, især i vers på slutten av verslinjer
 | jf. halvrim, helrim, enderim, innrim, kryssrim, assonans
EKSEMPEL
  • diktet er skrevet på rim
SITATER
  • rim og versemål [kommer] påtvers
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 13 1873)
  • jeg slynged på rim et klokkeklemt over landet ud
     (Henrik Ibsen Digte 78 1875)
  • han saa ut som en mand, der har fundet et godt rim til et vers
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 39 1915)
  • rimet maler i hjernen mens jeg løper nedover. Asyl-hyl-asyl-hyl…
     (Tove Nilsen G for Georg 272 1997)
UTTRYKK
mannlig rim
se mannlig
kvinnelig rim
se kvinnelig
daktylisk rim
se daktylisk
løpende rim
se løpe
svevende rim
se sveve
kløvet rim
se kløve
kiastisk rim
se kiastisk
omsluttende rim
se omslutte
pleonastisk rim
se pleonastisk
rike rim
se rik
rent rim
se ren
urent rim
se uren
1.1 
lydlig overensstemmelse mellom begynnelsen på to eller flere ord
; allitterasjon
; bokstavrim
2 
kort, enkelt vers, dikt på rim
 | jf. barnerim
SITAT
  • historier i haugevis, rimer og regler nok til at forsyne hele dalen
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 176)
3 
litterært
 rimelighet
; fornuftig sammenheng
UTTRYKK
hverken rim eller resong
 (brukt hos Ludvig Holberg, etter fransk ni rime ni raison; jf. engelsk neither rhyme nor reason)
ingen som helst fornuftig mening