luse
verb
MODERAT BOKMÅLluset / luste, luset / lust, lusing 
preteritum
luset / luste
perfektum partisipp
luset / lust
verbalsubstantiv
lusing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu:`sə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
plukke lus av
; lyske
| jf. avluse
UTTRYKK
luse ned
overført, sjelden
gi et lusete, lurvete fattigmannspreg
| jf. ned
-
nå ser dere klart hva vi ættestore kan stå sammen mot, om ikke landet skal luses ned
1.1
overført, sjelden
rense for uheldige bestanddeler
; språkvaske
SITAT
-
Welhavens saakaldte og meget omtalte lusing har jeg ikke saa særdeles meget tilovers for. Jeg faar luse den [dvs. «En aften i Nabogaarden»] saa jeg godt jeg kan selv i korrekturen(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 274 (1855) P.Chr. Asbjørnsen)
4
muntlig
være gjerrig, knuslete
; knusle
| jf. lus
4.1
idrett, nå sjelden
spare på innsats (for å være trygg på å unngå feil)
; safe
SITATER
-
det var mange [hoppere] som «luset» ned rundt 75–80 meters merket [under trening i Vikersundbakken](Ringerikes Blad 07.03.1964/3/4)
-
Alberto Tomba … luset ned i slalåmen og lot en sikker plass på seierspallen gå fra seg(Bergens Arbeiderblad 04.02.1991/14/5)