BETYDNING OG BRUK
1
det å lugge, rykke (særlig om den enkelte gang)
SITATER
-
[han] gav ham et drabelig lugg
-
[det] vankede lug og ørefigen
-
han [kjente] et lugg i otersula. En ørret hang fra den ytterste flua(Lars Mytting Hestekrefter 57 2006)
2
mest dialektalt
oppluket ugress