Det Norske Akademis Ordbok

lagrettemann

lagrettemann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av (eller etter) norrønt lǫgréttumaðr; første ledd lagrett
BETYDNING OG BRUK
1 
til dels arkaiserende, om norske middelalderforhold
 medlem av lagrett (utvalg på lagting som tolker og redegjør for gjeldende rett)
SITAT
  • det alle lagrettemennene blir enige om, skal gjelde i hver sak som lovboka ikke avgjør
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 48–49 2024)
2 
jus, om forhold fra 1500-tallet til 1887
 medlem av lagrett (lokal domstol med medlemmer oppnevnt av fogd, amtmann eller sorenskriver)
SITAT
  • [jeg] fik flere i nærheden boende bønder af fogden udnævnte til lavrettesmænd
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 401)
3 
jus, fra 1887 til 2018
 medlem av jury i lagmannsretten
 | jf. lagrett
SITAT
  • eden er avlagt, lagrettemændene har valgt sin formand, og statsadvokaten faar ordet
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant (1911) 123)