Det Norske Akademis Ordbok

fogd

fogd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fogden, fogder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fogden
ubestemt form flertall
fogder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fogd]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form foged (som tilsvarer fut), fra middelnedertysk voget, fra latin (ad)vocatus, grunnbetydning 'tilkalt (som juridisk rådgiver)', jf. advokat
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 lokal betjent hos en lensherre
; embetsmann med politi- og oppebørselsmyndighet i et landdistrikt
SITATER
  • ud med de danske fogder!
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 23 1874)
  • fogd Nielssøn, lovens håndhever i Gudbrandsdalen
     (Lars Mytting Skråpånatta 23 2023)
2 
mest i sammensetninger
 offentlig tjenestemann med ansvar for innkreving av skatt e.l.
 | jf. fut, skattefogd
SITATER
  • såsnart vi har rede på sagen, så anmeldelse til fogden. Ingen barmhjertighed med de bedragere!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 126 1874)
  • fogden, skatteinnkreveren, var den embetsmannen bøndene kom mest i kontakt med og var mest i konflikt med.
     (Hege Faust et al. Grunnbok i historie 138 2021)
3 
mest i sammensetninger; om eldre forhold
 person som har tilsyn, fører oppsyn med ansatte eller eiendom på vegne av en arbeidsgiver
 | jf. ridefogd, slavefogd, skogfogd, kullfogd, slottsfogd