Det Norske Akademis Ordbok

lagrett

lagrett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lagretten, lagretter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lagretten
ubestemt form flertall
lagretter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[la:`g-]Uttale-veiledning
VARIANTERlagrette (skjult lavrette)
ETYMOLOGI
av (eller etter) norrønt lǫgrétta, første ledd lǫg 'lov'
BETYDNING OG BRUK
1 
til dels arkaiserende, om forhold i norrøn tid
 utvalg på lagting som tolker og redegjør for gjeldende rett
SITATER
  • alle som er oppnevnt til det, skal sitte i lagretten så lenge som det nå er sagt
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 48 2024)
  • i Altingets lagrette, som ledet av lovsigemanden gav Island lov, hadde landets biskoper sæte
     (Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie I 307 Fredrik Paasche 1924)
     | jf. lovsigemann
2 
jus, om forhold fra 1500-tallet til 1887
 lokal domstol med medlemmer oppnevnt av fogd, amtmann eller sorenskriver
SITAT
  • ved en aastedssag som jeg …. havde tilstævnet til foretagelse paa gaarden Grimenæs …. havde jeg aldeles forglemt at faae det extraordinaire lavrette udnævnt af fogden
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 401)
3 
jus, om forhold i moderne tid fra 1887 til 2018
 jury i lagmannsrett
EKSEMPEL
  • sitte i lagretten
SITAT
  • jeg tror, at alle medspillere i denne tragedie kun ønsket saa snart som mulig at faa den avsluttet ved lagretten
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant (1911) 112)