Det Norske Akademis Ordbok

amtmann

amtmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´mt-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd amt
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 øverste embetsmann i et amt, fylke
; fylkesmann
SITATER
  • jf. romantittelen
     
    Amtmandens Døttre
     (Camilla Collett 1854)
  • øvrigheden, amtmand, foged, vil ikke gøre jer det broget
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 249)
  • amtmanden i Buskerud reiste «justisaction» mot de skyldige
     (A-magasinet 12.05.1927/19)
     | fra artikkelen «En norsk lynchningssak fra 1839»
  • det er [som om] han … har vært en av amtmannens døtre, … bare oversatt til sønn, han som aldeles ikke er sønn av en amtmann, noe som ville tilsvare dagens fylkesmann
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 221 1997)
  • embetsmennene kom nok helst ridende, som prest, amtmann, sorenskriver og fut
     (Margit Harsson Kongevegen over Krokskogen 24 1997)