lovsigemann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lå:`vsiə-]
ETYMOLOGI
etter norrønt lǫgsǫgumaðr
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid, især ved det islandske
Alltinget
embetsmann som leder forhandlinger og fremfører gjeldende
lov for de tilstedeværende
SITAT
-
i Altingets lagrette, som ledet av lovsigemanden gav Island lov, hadde landets biskoper sæte| jf. lagrett