Det Norske Akademis Ordbok

krøke

krøke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkrøket / krøkte, krøket / krøkt, krøking
preteritum
krøket / krøkte
perfektum partisipp
krøket / krøkt
verbalsubstantiv
krøking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krø:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt krǿkja, avledet av krókr; se krok
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
gjøre krokete
; bøye
; krumme
1.1 
overført
 bøye
; knekke
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 krokete
2.1 
som har en lutende holdning
; lut
2.2 
svingete
3 
refleksivt
 bøye seg
; krumme seg (særlig ved å krumme ryggen)
3.1 
overført
 ydmyke seg
; gi etter
3.2 
krumme seg (om)
; slå krok
3.3 
om vei e.l.
 løpe, strekke seg i kroker og svinger
4 
knytte (hånd, klo), især i sinne, griskhet
5 
feste (noe krumt) i (noe annet)
; huke
5.1 
dialektalt
 fiske, fange ved å slå angel (krok) i
5.2 
overført
 hekte seg på
; få tak i og følge etter
1 
gjøre krokete
; bøye
; krumme
SITATER
  • den nakke, der krøgtes hin dag
     (Henrik Ibsen Digte 99 1875)
  • strø ud, hvad gennem trældoms-år har krøgt min ryg og blegt mit hår!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 68)
  • baronessen sætter sig ned, krøker benene op under sig
     (Knut Hamsun Rosa 107 1908)
  • [treet] fik stammen krøgt
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 48 1919)
UTTRYKK
den må tidlig krøkes som god krok skal bli
ordtak
 den som skal bli flink til noe, må begynne å lære og øve seg tidlig
krøke på (noe eller seg)
slå krok på (noe eller seg)
; bøye på (noe eller seg)
1.1 
overført
 bøye
; knekke
SITAT
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
krøket
 krokete
SITATER
  • de krøkede pilgrimsstaver
     (Olaf Bull Nye digte 37 1913)
  • et krøket træ
     (Arnulf Øverland Brød og vin 128 1924)
2.1 
som har en lutende holdning
; lut
SITATER
2.2 
svingete
SITAT
  • hvad lusker der ved kveld på krøgte veje
     (Henrik Ibsen Digte 199 1875)
     | på krokveier
3 
refleksivt
 
krøke seg
 bøye seg
; krumme seg (særlig ved å krumme ryggen)
SITATER
3.1 
overført
 ydmyke seg
; gi etter
SITAT
  • krøge mig? – nej, før knække!
     (Jonas Lie Gaa paa! 90 1882)
3.2 
krumme seg (om)
; slå krok
SITATER
  • den griske fangearmen, som krøkte sig alt om ene foden
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 111 1895)
     | for å fange
  • de haler stadig, og der krøker sig endelig no levende ombord, den første skreia iaar
     (Johan Bojer Samlede verker IV 76)
     | slår bukt på seg, spreller
3.3 
om vei e.l.
 løpe, strekke seg i kroker og svinger
SITATER
  • en smal sti, som krøket sig langs fjeldvæggen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 189)
  • herinde krøked og vased stien sig ud og ind mellem stammerne
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 234 1906)
4 
knytte (hånd, klo), især i sinne, griskhet
 | jf. knytte
SITATER
  • [ørnen] krøker sin gylte klo
     (Sigrid Undset Kransen 320 1920)
  • slik krøker jeg griske fingres klype
     (Hans E. Kinck Mands hjerte 47 1927)
  • i passiv
     
    hendene krøktes
     (Magnhild Haalke Allis sønn 69 1935)
5 
feste (noe krumt) i (noe annet)
; huke
SITATER
  • de krøke den høire arm i hinanden og i den venstre armkrog holde [de] et lys
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 152)
  • med fingrene krøket i hverandre
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 90 1919)
5.1 
dialektalt
 fiske, fange ved å slå angel (krok) i
SITAT
  • en mand, som hadde krøket laks i Vefsen-elven
     (Tidens Tegn 1925/44/4/2)
5.2 
overført
 hekte seg på
; få tak i og følge etter
 | jf. hekte
SITATER
  • jeg var saa heldig at faa krøget mig i Hanna, som skyndte sig ned i haven
     (Jonas Lie Faste Forland 64 1899)
  • heksen [skal] krøke jenten, hale hende til sig
     (Ole Edvart Rølvaag Peder Seier 43 1928)