krøke
verb
MODERAT BOKMÅLkrøket / krøkte, krøket / krøkt, krøking 
preteritum
krøket / krøkte
perfektum partisipp
krøket / krøkt
verbalsubstantiv
krøking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krø:`kə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
4
knytte (hånd, klo), især i sinne, griskhet
1
gjøre krokete
; bøye
; krumme
SITATER
-
den nakke, der krøgtes hin dag
-
strø ud, hvad gennem trældoms-år har krøgt min ryg og blegt mit hår!
-
baronessen sætter sig ned, krøker benene op under sig
-
[treet] fik stammen krøgt
UTTRYKK
den må tidlig krøkes som god krok skal bli
ordtak
den som skal bli flink til noe, må begynne å lære og øve
seg tidlig
krøke på (noe eller seg)
slå krok på (noe eller seg)
; bøye på (noe eller seg)
-
furuen krøget lidt på tæerne
-
vi maa alle bøje og krøge paa os og bugte os frem| fare forsiktig og med lempe
1.1
overført
bøye
; knekke
SITAT
-
mandens mod fik skreden ikke krøget
2
i adjektivisk perfektum partisipp
krøket
krokete
SITATER
-
de krøkede pilgrimsstaver
-
et krøket træ
2.1
som har en lutende holdning
; lut
SITATER
-
[jeg er] krøget af ælde
-
farens krøkede skikkelse i kubbestolen
-
[de hadde] allerede i ungdommen krøgede rygge
-
de går krumbøyde og krøkete
2.2
svingete
SITAT
-
hvad lusker der ved kveld på krøgte veje| på krokveier
3
refleksivt
krøke seg
bøye seg
; krumme seg (særlig ved å krumme ryggen)
SITATER
-
De skal krøge Dem sammen i skræk
-
granroten krøket sig utover stenen
-
hun krøket sig sammen omkring ham
-
forsigtig krøket han sig ned
-
hun krøker seg for å minske luftmotstanden
-
Mia krøker seg sammen for å lese i fred(Iben Akerlie Nils non grata 182 2025)
3.2
krumme seg (om)
; slå krok
SITATER
-
den griske fangearmen, som krøkte sig alt om ene foden| for å fange
-
de haler stadig, og der krøker sig endelig no levende ombord, den første skreia iaar| slår bukt på seg, spreller
3.3
om vei e.l.
løpe, strekke seg i kroker og svinger
SITATER
-
en smal sti, som krøket sig langs fjeldvæggen
-
herinde krøked og vased stien sig ud og ind mellem stammerne
4
knytte (hånd, klo), især i sinne, griskhet
| jf. knytte
SITATER
-
[ørnen] krøker sin gylte klo
-
slik krøker jeg griske fingres klype
-
i passivhendene krøktes
5
feste (noe krumt) i (noe annet)
; huke
SITATER
-
de krøke den høire arm i hinanden og i den venstre armkrog holde [de] et lys
-
med fingrene krøket i hverandre
5.1
dialektalt
fiske, fange ved å slå angel (krok) i
SITAT
-
en mand, som hadde krøket laks i Vefsen-elven(Tidens Tegn 1925/44/4/2)
5.2
overført
hekte seg på
; få tak i og følge etter
| jf. hekte
SITATER
-
jeg var saa heldig at faa krøget mig i Hanna, som skyndte sig ned i haven
-
heksen [skal] krøke jenten, hale hende til sig