huke
verb
MODERAT BOKMÅLhuket, huket, huking 
preteritum
huket
perfektum partisipp
huket
verbalsubstantiv
huking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu:`kə]
ETYMOLOGI
avledet av huk
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
stikke (hake, krok e.l.) inn i ring, åpning e.l.
EKSEMPLER
-
huke fast
-
huke inn
-
han huket båtshaken i fortøyningsringen
SITAT
-
[han holdt] tommelfingrene huket ind i ærmegapene
UTTRYKK
huke an
sjøfart
huke fast
huke en talje
særlig sjøfart
(feste blokkene) i stropp, øyebolt e.l.
huke roret
sjøfart
bringe rorets tapper til
å gripe inn i rorløkkene
huke løs/ut
hekte løs, ut
; føre
; trekke
-
huke en krok ut av øyet, ringen
-
særlig sjøfarthuke ut en talje
1.1
refleksivt
huke seg
om hake, krok e.l.
sette seg fast, komme inn (i noe)
EKSEMPLER
-
fiskekroken huket seg fast i vindjakken
-
huke seg inn i noe
1.2
føre (noe som er forsynt med hull eller åpning) inn på,
ut av en tilsvarende hake, tapp eller bøyle
| jf. hekte
EKSEMPLER
-
huke en nøkkel inn på nøkkelringen
-
huke på en lem
-
huke av en dør| hekte den av dørtappene
SITAT
-
jeg vilde ikke huke roret af endda
1.3
gripe, dra til seg (med hake, krok e.l.)
EKSEMPEL
-
han huket fisken opp i båten med kleppen
UTTRYKK
huke seg fast
overført
gripe tak (for å holde seg fast) med hake eller klør,
fingre
-
bare huke sig fast, ikke slippe taket| jf. hake