kreatur
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kreaturet, kreaturer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kreaturet
ubestemt form flertall
kreaturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kreatu:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
skapning
; levende vesen
SITAT
-
[et forsmådd mannfolk er] det ynkværdigste kreatur i tilværelsen
1.1
arkaiserende
dyr
SITATER
-
kaniner og sommerfugle! Hvad rager de kreaturer os?
-
[han] skyder saa for løier det smukke kreatur| villanden
1.2
ofte i sammenligninger
dyr
; ikke-menneskelig skapning
| til forskjell fra menneske
SITATER
-
du snakker som et kreatur!
-
er du et skammelig kreatur eller et menneske?
1.3
nedsettende, om mennesker
(mindreverdig) skapning
; tosk
SITATER
-
denne tjener [var] hendes lydige kreatur
-
neste gang jeg møtte kreaturet som løy meg rett opp i ansiktet [kunne jeg] sette henne kraftig på plass(Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
-
han var «uten enhver antydning av karakter, et kreatur som kunne ha gjort ennå mye mer skade om han hadde fått fortsette»(Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)
-
han ville se hva slags kreatur hun hadde med seg, hva slags mannebein som kom denne gangen(Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
2
foreldet eller arkaiserende
storfe (husdyr)
| jf. krøtter, kreaturmerke
SITATER
-
slippe kreaturerne ind på beite i blomsterkvartererne
-
spiselige rødder, (smager lidt). Det er ligere mad for et kreatur
-
folk skavet bark til kreaturerne [som fôr i nødstid]
-
på den tid kunne man endatil kjøpe og selge mennesker, fortalte han, – som var de kreaturer(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
UTTRYKK