Det Norske Akademis Ordbok

krøtter

krøtter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; krøtteret, krøtter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
krøtteret
ubestemt form flertall
krøtter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krø`t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som kreatur
BETYDNING OG BRUK
storfe (og småfe)
SITATER
  • slipp det stakkars krøteret ut i havnehagen
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 44)
     | om en hest
  • brukt som skjellsord
     
    du er ikke født igaar du heller, dit gamle krøtter
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 140)
  • gjorde hun sin ret, saa rømte hun fra hele greien isteden for at ta krøtturet hjem til kvælds
     (Regine Normann Stængt 83 1908)
  • sætte vondt på folk og krøtter
     (Norvegia II 257)
  • om [benknoken] var av folk eller av krøttur kunde ikke han Johan Aronsa avgjøre
     (Regine Normann Nye eventyr 94 1926)
  • alle krøtter blev sendt til fjells om sommeren
     (Norge vårt land II 194 1937)
  • [Marja måtte] ut og faa krøtera ind
     (Johan Bojer Samlede verker IV 9)
  • et område i Helgeland som var sterkt plaget av slagbjørner, som tok sau, krøtter og masse tamrein
     (Jon Michelet Brennende skip 236 2016)
  • krøtter og fe går ikke lenger på skogsbeite
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 176 2021)