Det Norske Akademis Ordbok

knut

knut 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; knuten, knuter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knuten
ubestemt form flertall
knuter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knu:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt knútr; jf. sideformen knute
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 | se knute
2 
dialektalt
 nov
 | jf. knutelaft
3 
dialektalt
 mer eller mindre avrundet fjelltopp
 | jf. nut