Det Norske Akademis Ordbok

knyte

knyte 
verb
BØYNINGknyter, knøt, knytt, knyting
UTTALE[kny:`te]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt knýta; se også knytte
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
knyte seg
 om en fysisk reaksjon for en følelse
 bli, kjenne seg uvel, særlig ved at musklene strammer seg
EKSEMPEL
  • det knyter seg i halsen på henne
SITATER
  • hjertet knøt sig som hans klo av en haand
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 49 1910)
  • de markerte kinnene hennes knøyt seg
     (Thure Erik Lund Tanger 74 1992)
  • [lyden ble til] et sammenhengende hvin som fikk musklene i kjeven til å knyte seg oppover mot ørene
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
  • det knyter seg i magen når jeg hører den råtne latteren hans
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
  • Jussi hører datterens ord, og det knyter seg i ham
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
2 
om blomsterbunn, frukt
 svulme opp til kart
SITAT
  • [frukten] var begyndt at knyte sig
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 163 1917)