Det Norske Akademis Ordbok

klinke

Likt stavede oppslagsord
klinke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLklinket, klinket, klinking
preteritum
klinket
perfektum partisipp
klinket
verbalsubstantiv
klinking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk klinken, nederlandsk klinken; trolig beslektet med verbet klinke
BETYDNING OG BRUK
1 
banke, hamre ut enden av (bolt, nagle som er slått gjennom plater e.l.) så det dannes et hode (som holder platene sammen)
EKSEMPEL
  • klinke en bolt, en nagle
SITATER
  • [spantene var] forbundne ved bolter, hvoraf en del blev klinket
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 54 1897)
  • det mekkes, det klinkes, det mures og restaureres
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
1.1 
forbinde, feste (plater e.l.) ved klinking
 | jf. nitte
EKSEMPLER
  • klinke sammen
  • klinke fast
SITATER
  • [han ville beholde jernene på seg] for at undgaa de ubehageligheder, der var forbundne med at klinke dem af og paa
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 46)
  • i sammenligning
     
    nysølvet sad, som det var klinket fast paa sneen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 287 1903)
  • i sammenligning
     
    hvert haar sat som det skulde være klinket paa indersiden av hodet
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 159 1920)
2 
reparere (istykkerslått keramikk) ved å forbinde stykkene med metallkramper
EKSEMPEL
  • klinke et fat
SITATER
  • overført
     
    slå sønder, hvad skært er, og vent og fagert, og klinke det ihob av stumper og skår?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 105)
  • lerkop og porcellæn, som var gaaet istykker, klinked og kitted han ihop
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 374 1904)
3 
muntlig, overført
 slå (eller sparke) hardt
EKSEMPEL
  • klinke hodet i isen
SITATER
  • [han] tar [ballen] på hæl’n og klinker’n inn i kassa!
     (Klaus Hagerup Markus og den store fotballkjærligheten 130 1999)
  • hvorfor klinket du dem ikke rett ned? Lærer dere ingenting på vekterhøyskolen?
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)
UTTRYKK
klinke til
1 
delje, drive, dra til (noen, noe)
  • du [tålte] aldrig, det knydde i Even, du, men klinket til ham med – ja om det saa var med hammeren
     (Chr. Skredsvig Møllerens Søn 50 1912)
2 
sparke (især ball) hardt
  • [han] «klinket» til ballen etter corner
     (Asker og Bærums Budstikke 04.08.1980/7)
  • han stiller seg i positur så hun kan få klinke til ham … Muriel langer ut med høyrebeinet
     (Jon Michelet Skytteren 528 2013)
  • med underforstått objekt
     
    spissen klinket til fra over 20 meter, og plasserte ballen prikkfritt i venstre kryss
     (Bergens Tidende 05.07.2018/28)
3 
overført, intransitivt
 sette i gang med stor effekt
; smelle til
  • etter en lettere nervøs åpning klinket de norske jentene til, det suste og det smalt rundt den nigerianske keeperen
     (Knut Bjørnsen Gylne øyeblikk 146 1999)
  • kombinertløperen klinket til fra start og fikk fort en voldsom luke
     (Nye Troms 16.03.2002/21)
  • klinke til med et likestillingstiltak som monner
     (Tønsbergs Blad 08.03.2019/38)
3.1 
slå i stykker, knuse (særlig gjenstand av glass)
EKSEMPEL
  • klinke en flaske
SITATER