klink
interjeksjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kliŋk]
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
brukt for å gjengi lyd av glass, metall, porselen
e.l. som støter mot hverandre
SITAT
-
han løftet [teskjeen] opp og slo den to ganger mot kanten av koppen, to distinkte slag. Klink, klink(Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)