Det Norske Akademis Ordbok

kikse

kikse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkikset, kikset, kiksing
preteritum
kikset
perfektum partisipp
kikset
verbalsubstantiv
kiksing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi`ksə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk kicksen; jf. kiks
BETYDNING OG BRUK
1 
biljard
 støte feil
; gjøre en kiks
1.1 
overført
 gjøre en stor feil
SITAT
  • da jeg skulle sette inn støtet, kiksa jeg ekstraordinært. Jeg tror ikke hun likte tilbudet hun fikk om å sove i teltet mitt
     (Hans Christian Grønn Det som er strengt 56 2000)
2 
spille med kiksekuler
; klinke
SITAT
  • overført
     
    [glosen kjærlighet nevnes] nødig; det er bare literaturen som endnu kikser litt med den
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 96 1906)