Det Norske Akademis Ordbok

klaring

klaring 
substantiv
BØYNINGen; klaringen, klaringer
UTTALE[kla:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til klare, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
som verbalsubstantiv
1.1 
det å klare, gjøre (væske) klar (for grums)
EKSEMPEL
  • klaring av kaffe, vin
SITATER
  • geléen staar til klaring
     (Henriette Schønberg Erken Levningers Anvendelse 17 1905)
  • en gryte med avkjølt consommé hvilte til klaring
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 256 1998)
1.2 
det å klare, gjøre opp (gjeld)
EKSEMPEL
  • pengene gikk for en stor del til klaring av gjeld
1.3 
(midlertidig) lysning, oppklaring i vær (f.eks. under tåke)
SITAT
  • i svakt solskinn i en klaring her får vi se nordpynten av Prins Charles Forland
     (Roald Amundsen et al. Gjennem luften til 88° nord 160 1925)
2 
middel (stoff) brukt til å klare en væske (f.eks. kaffe)
; klaringsmiddel
SITAT
3 
avkok av kaffe på gammel grut
; kaffeklaring
4 
nødvendig (bevegelses)rom for en maskindel, en skrue, en bolt e.l., eller for fartøy, fly under manøvrering (så den eller det er klar(t), går klar (av) (noe) og ikke setter seg fast, støter an)
EKSEMPLER
  • tappen har god klaring i hullet
  • det er så vidt klaring mellom propellen og kaien
SITAT
  • mange millimeters klaring kan det ikke ha været [for flyet da det fløy over skruisen]
     (Roald Amundsen et al. Gjennem luften til 88° nord 86 1925)