Det Norske Akademis Ordbok

lysning

Likt stavede oppslagsord
lysning 
substantiv
BØYNINGen; lysningen, lysninger
UTTALE[ly`sniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til lysne, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
især om atmosfære, himmel, vær
 det å bli lysere, lysne
 | jf. også daglysning, grålysning
EKSEMPEL
  • det ble en lysning i været
SITAT
  • himmelen var lilla og stjerneklar, bare en ørliten stripe lysning lå i øst
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
1.1 
overført, om situasjon, forhold
 det å (se ut til å) bli lykkeligere, bedre
; vending til det bedre
SITATER
  • endelig en lysning i den spente situasjon
     (Morgenbladet 1935/289/1/1–3)
  • året 1984 [var] et av de mørkeste i Sør-Afrikas historie. Og snart går 1985 på hell, uten at det er noen lysning i sikte
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
2 
åpent, lyst område i skog
; glenne
SITATER
  • de kom ud af skogen i engenes og agrenes lysning
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 445)
  • de skimtet veien som en lysning i furuskogen
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 22 1919)
  • jeg har funnet en lysning i skogen, en åpning mellom trærne
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
3 
bygningsfag, arkitektur
 åpent rom (i mur) som danner døråpning, vindusåpning e.l.
3.1 
flater som begrenser en slik åpning over og på sidene
4 
innvendig tverrmål (vidde, diameter) av rør, pipe e.l.
EKSEMPEL
  • et rør med 7 tommers lysning