Det Norske Akademis Ordbok

klakk

Likt stavede oppslagsord
klakk 
substantiv
BØYNINGen; klakken, klakker
UTTALE[klak:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk claque, opprinnelig et germansk ord; jf. verbet klakke
BETYDNING OG BRUK
om utenlandske forhold
 flokk av (leide) klappere under en (teater)forestilling (som klapper for å sikre suksess for det oppførte stykket eller for en av skuespillerne på scenen)
SITAT
  • [den tiltalte] hadde leiede tropper i [retts]salen, dels til sin personlige beskyttelse, dels til klakk
     (Vilhelm Dybwad Skyldig eller ikke skyldig? 26 1934)