haus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hausen, hauser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hausen
ubestemt form flertall
hauser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæus]
VARIANThause
ETYMOLOGI
av norrønt hauss 'hodeskalle'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
hodeskalle
; hjerneskalle
; hode
| jf. hardhaus
SITATER
-
ha haar paa hausen
-
tennene skranglet i hausen på ham
-
jeg har så forbandet vondt i hausen idag
-
noen [hår]lokker var så lange at de rakk til jorda, … noen var ikke mer enn så vidt kommet opp av hausen, liksom små horn
2
overført
(avrundet) bergknatt, fjellknatt
SITAT
-
[vi] knebent bor på brakmark og på golde hauser