Det Norske Akademis Ordbok

kjole

kjole 
substantiv
BØYNINGen; kjolen, kjoler
UTTALE[ço:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form kjole, av eldre dansk kiol, kiole (nydannet entallsform med -e etter flertall kiorler), tilsvarer norrønt kjóll, jf. dialektal form kjol; sammentrukket form av kjortel
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold og i folkedrakter og bunader
 knelangt ytterplagg for menn, med oppslag på ermene, knapper foran og vide skjøter
 | jf. kofte
SITATER
  • reen baade paa hud, linned og kjole
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 112)
  • en graa rundtrøie, der engang havde været kjole, men som var bleven afskaaren efter taskelommerne
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 38 1850)
     | jf. rundtrøye
  • ikke nogen byfant kunde have finere klæde til kjole
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 77)
     | jf. kjole
  • [magister Blom] bar en staselig paryk, en broderet silkevest med taskelommer og en rød stoffes kjole derover
     (M.C. Hansen Noveller 57–58)
     | jf. taskelomme og stoffes
  • han [steg] opad den brede trappe i sin langskjødede blaa kjole med blanke knapper
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 17 1882)
  • fader havde en kjole af orangerødt, fiint klæde, foret med himmelblaat sarge de soie og besat med guldgaloner
     (Conradine Dunker Gamle Dage (1909) 15)
1.1 
om eldre forhold
 kjole-lignende plagg som del av offisersuniform (rød for landoffiserer, blå for sjøoffiserer)
SITAT
  • med svensk form
     
    [svensken] tørrede sin vaade kjol
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 166)
1.2 
om eldre forhold
 kjole-lignende, svart overplagg brukt av folk som hører til den akademiske stand
1.3 
svart fotsid embetsdrakt for prest
; (i den protestantiske kirke) samarie
; kappe
 | jf. prestekjole
SITAT
  • for alteret stod præsten selv i sin sorte kjole
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 186)
UTTRYKK
få kjole og krage
få kappe og krage, dvs. presteembete
 | jf. kappe
1.4 
fra 1820-årene av
 overplagg til sivilt selskapsantrekk (og antrekk i visse yrker) for menn, med silkeoppslag og skjøtene rett avskåret foran i høyde med brystet, så de bak danner en hale (også brukt om hele drakten med bukser og vest)
; snippkjole
SITATER
  • Cold havde imidlertid ombyttet sin frak med en kjole, og bandt med megen gratie et sort halstørklæde om
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre I 24 1855)
  • du tar dig godt ud i kjole, far!
     (Henrik Ibsen Vildanden 58 1884)
  • opvartere i kjole fra byen
     (Hans E. Kinck Hugormen 242 1898)
UTTRYKK
kjole og hvitt
 (dvs. hvitt slips (hvit sløyfe))
muntlig
  • i kjole og hvitt vilde han vel bli en ape
     (Knut Hamsun Siste kapitel I 62 1923)
  • damer i silke og herrer i kjole og hvitt
     (Tidens Tegn 1935/93/6/5)
  • dirigenten i kjole og hvitt
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
kvinnedrakt (med eller uten ermer), med sammenhørende (nå som regel sammensydd) liv og skjørt
SITATER
  • til kirke gaae … kvindfolkene [på Jæren] med et hvidt linned om baghovedet og ellers med fine blomstrede kjoler eller hvad det hedder, ligesom i kjøbstaden
  • til bryluppet hun selv broderer kjolen
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 199 1873)
  • penge til nye kjoler
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 36 1879)
  • De så’, at jeg var dejlig i den hvide kjolen
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 64 1892)
  • en gammeldags, blomstret kjole med sort kysehat og saloppe
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 28 1895)
  • der kom [småpikene] over plassen, alle sammen, noen med store hvite sløyfer i håret og blomstrete kjole og korte puffermer
     (Gerd Brantenberg Sangen om St. Croix 10 1979)
  • Frøken hadde storblomstret kjole og luktet så godt
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
om eldre forhold
 kjole-lignende drakt for (små)barn (av begge kjønn)
 | jf. barnekjole
SITAT
  • her er kåben, han blev båren i til dåben. – Her i knyttet har jeg kjolen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 173)