Det Norske Akademis Ordbok

jakt

Likt stavede oppslagsord
jakt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; jakten, jakter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jakten
ubestemt form flertall
jakter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jakt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk jacht, forkortet form av jachtschip 'hurtigseilende fartøy'; beslektet med jage
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 lite seilfartøy (særlig for kystfart) med flatt og bredt akterspeil, én mast (som regel uten rå), gaffelrigg og ofte skværseil
 | jf. slupp og jekt
SITATER
  • hver en jagt, der skar vor fjord
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 111)
  • han mente at dampskibene var til ingen nytte herindover, eftersom folk maatte ha jægterne og jakterne sine likevel
     (Peter Egge Hansine Solstad 69 1925)
  • slupper og jakter og skøiter og denslags gik flittig frem og tilbake i skjærene
     (Gabriel Scott Alkejægeren 16 1933)
  • en jakt skummer forbi i det samme
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 122 1996)
  • innerst i Bunnefjorden lå en jakt med brune seil og drev
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
2 
sjøfart, sjelden
 yacht
 | jf. lystjakt