Det Norske Akademis Ordbok

forfølge

forfølge 
verb
BØYNINGforfølgelse
UTTALE[fårfø´l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorvolgen; se for-; se også forfølgelse, forfølgning
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 følge (etter)
SITATER
  • [han] forfølger hende med bedende blikke
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 219)
  • jeg kunde forfølge en råk som kunde føre os op i åbent vand nordenfor
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 166 1897)
  • heldet fulgte hende, heldet forfulgte hende!
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 218 1917)
  • om jeg kunne ha forfulgt hennes sjel gjennom vinduet på Lovisenberg sykehus [da hun døde] for over to år siden, så hadde jeg gjort det
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 46 2019)
2 
følge etter
; jakte på
; jage
EKSEMPEL
  • forfølge fienden, viltet
SITATER
  • [jeg] drømte at jeg blev forfulgt av en væmmelig hvalros
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 17 1877)
  • fort, som forfulgt, gikk hun hjemover
     (Cora Sandel Bare Alberte 170 1939)
  • Oberst Motzfeldt … trodde den forfølgende styrke var langt større enn hans
     (Kristian Kristiansen I den sorte gryte 259 1954)
2.1 
overført
 ramme
; plage
EKSEMPEL
  • de var forfulgt av uhell helt fra starten
SITAT
  • den dårlige helsen skulle forfølge han [dvs. Johannes Thrap-Meyer] hele livet
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
3 
i utvidet betydning
 jage og straffe (pga. etnisitet, religiøse, politiske overbevisninger e.l.)
EKSEMPEL
  • forfulgte flyktninger
SITATER
  • han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
     (Apg 9,4)
  • det meget, endeel havde lidt, fordi de bekjendte Herrens navn og sørgede trolig for sine medmenneskers salighed, og bleve derfor spottede, forfulgte og haardelig ja grusomt piint
     (Hans Nielsen Hauge Om Religiøse Følelser og deres Værd 26 1817)
  • alle kristne [vil] sige at det er deres tro, du forfølger
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 267 1873)
  • med had og hævn hun vil forfølge ham
     (Henrik Ibsen Catilina 35 1875)
  • [Brandenburg] åpnet grensene sine for mennesker som var forfulgt på grunn av sin tro
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
4 
overført
 beskjeftige seg med (noe) (inntil det er sluttført)
; granske, undersøke eller arbeide videre med
EKSEMPLER
  • forfølge et mål
  • forfølge en tanke
  • forfølge en sak for domstolene
SITATER
  • jeg vil forfølge sejren med det yderste eftertryk
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 503 1873)
     | utnytte fordelen av seieren
  • [De] forfølger … urokkelig Deres forehavende
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 196 1877)
  • jeg holder ikke af at forfølge den slags tanker
     (Jonas Lie Faste Forland 30 1899)
  • likevel var der nok av slurv og vanstell at forfølge
     (Peter Egge Inde i Fjordene 347 1920)
  • Ibsen … ville forfølge suksessen med «Peer Gynt» og Grieg. Han ville gjøre «Hærmendene på Helgeland» til opera
     (Hans Heiberg «… født til kunstner» 281 1967)
  • [han] lurte på om hun bløffa, men bestemte seg for å ikke forfølge saken
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru LBK 1999)
  • organtransplantasjoner fenget Erik. Dette ville han forfølge når han var ferdig med militærtjenesten
     (Anne Spurkland Immun 142 2017)
  • Rebekka sier noe om skoleavis, som jeg ikke helt oppfatter, men som jeg bestemmer meg for å ikke forfølge
     (Helene Uri Stillheten etterpå 173 2019)
  • folkedomstolen landet imidlertid på at den ikke ville forfølge saken videre, foreløpig
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 296 2020)