Det Norske Akademis Ordbok

jakte

jakte 
verb
BØYNINGjaktet, jaktet, jakting
UTTALE[ja`ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av jakt
BETYDNING OG BRUK
1 
drive jakt på
; gå, være på jakt
EKSEMPEL
  • jakte elg
SITATER
  • det er ondt veir at jagte i i dag
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 39 1850)
  • så jagtet gamme-folket på bjørnen
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 35 1919)
  • en laa i skjærene og jaktet
     (Gabriel Scott Alkejægeren 140 1933)
  • i feriene har han jaktet i Bulgaria, Romania, Serbia og Ungarn
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
2 
overført
2.1 
især med på (eller etter)
 prøve å få tak i
; prøve å finne eller oppdage
; lete
SITATER
  • [to andre jenter] likesaa nysgjerrige og jagtende som hun selv
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 216)
  • [han forfaller] ikke et øieblik til at jagte paa enkeltheter
     (Morgenbladet 1929/336/9/3)
  • like til våre dager har mange jaktet etter den veldige skatten
     (Knut Eidem Rui-jentene som kom til Kongen 43 1974)
  • [rollefigurene] jaktes på av brutale dusørjegere
     (Helgeland Arbeiderblad 17.12.1986/2)
  • jeg jakter på begavede mennesker, jeg verver folk som vi kan ha nytte av
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • han greide ikke å få tak i meg, enda han dreiv og jakta på meg halve natta
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • hun jaktet etter roen her ute, men den var forsvunnet
     (Anne Holt Blind gudinne 251 1993)
2.2 
transitivt, i nyere bruk, især i sportsjournalistikk
 prøve å oppnå (noe)
 | jf. jage
SITATER
  • hjemmelaget jaktet utligning og presset hardt mot slutten
     (Oppland Arbeiderblad 25.09.1989/14)
  • i år jakter han tittelen som Europas beste trialkjører mellom 12 og 16 år
     (Fædrelandsvennen 17.02.2011/36)
     | jf. trial