hipe
verb
MODERAT BOKMÅLhipte, hipt, hiping 
preteritum
hipte
perfektum partisipp
hipt
verbalsubstantiv
hiping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi:`pə]
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt hipa 'hive etter pusten; gape av forundring' og eldre dansk hibe 'trakte etter', trolig av germansk lydord *hip 'puste sterkt'; se også hive
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
vente med lengsel
; lengte
| jf. hippen
SITATER
-
treåringen hiper ikke så sterkt etter all slengmat