Det Norske Akademis Ordbok

haleheng

haleheng 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av hale og heng
BETYDNING OG BRUK
1 
menneske(r), vesen(er) som noen har diltende etter seg
SITATER
  • Francesca og halehenget hennes
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid 95 2000)
     | og hunden som følger etter henne overalt
  • vi vandrer med et haleheng av innpåslitne gutter som tiltaler oss på farsi
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
2 
overført, nedsettende
 person(er) som kritikkløst følger en leder
EKSEMPEL
  • partiet var blitt et rent haleheng til regjeringspartiet
SITAT
  • prestene og deres haleheng av det såkalte kristelige legfolk
     (Arbeiderbladet 1929/225/4/4)