Det Norske Akademis Ordbok

grev

grev 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; grevet, grev
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
grevet
ubestemt form flertall
grev
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gre:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med grave
BETYDNING OG BRUK
1 
redskap til å hakke og grave med
; hakke
 | jf. nesegrev
SITAT
  • slægten fulgte planen sin, og skrev sin tydelige lov med spett og græv!
     (Olaf Bull Ignis ardens 23 1932)
2 
fagspråk
 tilspisset jernstykke sveiset på underflaten av hestesko midt i bøyningen (under tåen)
 | til forskjell fra hake
SITATER
  • det vistes i landevejen, at den var skarpskod med fuldt grev
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 264 1883)
  • [han] gjorde skoen gloende; derpå hvæssede han hager og græv [og] neide sømmene
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 142 1879)
3 
overført, dialektalt, brukt som sisteledd i sammensetninger som betegner en bestemt type menneske
3.1 
dugelig arbeidsmenneske
 | jf. arbeidsgrev
3.2 
mest i sammensetninger
 nesevis person
 | jf. nesegrev