Det Norske Akademis Ordbok

"høy status"

11 treff

  • høystatusmenneske

    substantiv menneske med høy sosial status ...
  • hijabi

    substantiv kvinne som bruker hijab ...
  • talepedagog

    substantiv lærer som underviser f.eks. personer med talevansker eller hørselshemming ...
  • filmstjerne

    substantiv filmskuespiller som har spesielt høy status hos publikum jf. stjerne ...
  • hirdstjore

    substantiv befalingsmann med høy status, verdighet ved kongens hird (med lendmanns eller skutelsveins rang) ...
  • selvopphøyet

    adjektiv som har opphøyet seg selv, gitt seg en eksklusiv posisjon eller høy status ...
  • fidus

    substantiv tiltro, fiduskunst ...
  • gullbur

    substantiv (fugle)bur av gull, stilling med begrenset frihet og handlingsrom tross høy formell status ...
  • skolemester

    substantiv skolelærer (på landet), person som gjerne opptrer belærende, formanende, irettesettende skoleelev som vinner skolemesterskap jf. mester ...
  • kansler

    substantiv leder av kongens kanselli (med ansvar for utferdigelse av kongebrev), rikets høyeste juridiske embetsmann (justitiarius) førsteminister i regjeringen, jf. rikskansler, ...
  • tykk

    adjektiv som har forholdsvis stor avstand mellom to motstående flater, som har (en bestemt) tykkelse, fremstilt av kraftig, ofte bløtt materiale, som består av, rommer mange...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt